Det er tid for den årlige studieturen til Heftet Ringerike. I år var den lagt til Trøndelag, inklusive Trondheim.

Hanne er reiseleder og har med seg Marit. Kristin kommer fra Oslo med tog. Når Hanne skal sjekke inn seg og Marit, sjekker hun også inn Kristoffer, Sigmund og meg. Men vi har jo allerede sjekket inn, og dermed blir det problemer. Hanne og Marit må sjekke inn manuelt, køen i sikkerhetskontrollen vokser, og klokka går faretruende fort mot avgang. Heldigvis kommer de tidsnok og vi er klare for avreise.

Utenfor flyet er det ikke mye klart. Vi får et glimt av sol over skyene før det igjen tetter seg til med tåke. Ved innflyvningen til Værnes letter det noe, men det regner av og til.

Kristoffer har bestilt leiebil og går for å ordne med den. Vi følger etter, og fyller opp med kofferter. Jeg finner fram kartet på Googlemap, og vi er klar for avreise. Første mål på turen er Orkanger, hvor vi har planlagt en lunsj.

Lunsj i Orkanger

Orkanger er ikke så store byen, og vi finner greit kafeen vi har tenkt å stoppe ved. Solruns heimelaga, heter den. Her er det hjemmekoselig, og ganske så fullt. Vi fordeler oss på to bord, og blir naboer til to mødre med unger i barnevogn. Her er mye til salgs, kopper og tallerkener, servietter, te, kaffe, garn og mye annet. All maten er som navnet sier, heimelaga. Gode og mette fortsetter vi mot neste mål, ferja over til Brekstad på Ørlandet.

Gjesser koser seg i enga.

Ørlandet

Vi kommer akkurat i tide til ferja klokka 13.30, så slipper vi å vente en halv time til neste. Det blåser friskt, men det er fin temperatur. Fra ferja kan vi se det flate og vindfulle landskapet på Ørlandet, og vi ser og hører flyaktiviteten på den militære flyplassen her. Jeg minnes tilbake til det året jeg var i militæret, det er mange gode minner herfra.

Spøker det på Austråttborgen?

Austråttborgen

Vårt første besøk på land er Austråttborgen, hvor vi har avtalt omvisning. Så kommer hun, guiden, i stilig tidsriktig antrekk, og ønsker oss velkommen. Og hun har med et nøkkelknippe med solide nøkler hun skal bruke. Vi starter ute i duskregnet, før vi går inn i borggården og får vite enda mer om stedet. Austrått er en herregård fra 1000-tallet, og har vært bosted for flere personer i norsk historie. Familien Bjelke er blant de eierne som har markert seg mest. Men også Inger Ottesdatter (Inger til Austrått) er et kjent navn knyttet til borgen. I 1916 brant det meste av borgen ned etter et lynnedslag. Men det ble bestemt at den skulle bygges opp igjen, og i 1961 var restaureringen ferdig. Staten eier i dag borgen med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim som forvaltningsorgan. Kirken brukes til gudstjenester og andre kirkelige handlinger i sommerhalvåret. Takk for meget bra guiding, vi lærte mye interessant.

Austrått fort

Ikke langt fra borgen ligger fortet som ble bygget av tyskerne under krigen. Kanonbatteriet består av ett av trippeltårnene fra den tyske slagkrysseren «Gneisenau». Tårnet består av tre kanoner, hvert kanonløp veier 50 tonn. Stålplatene i kuppelen over bakken er 25 cm tykke. Kanontårnet veier over 800 tonn totalt, det er dreibart slik at kanonene kan bevege seg sidelengs, og det går 15 meter og fem etasjer ned i fjellet.

Tårnet ble bemannet av 10 offiserer/befal og 107 menige. Kommandoplassen hadde en bemanning på cirka 30 mann. Tårnet var klar for bruk i 1943, ble prøveskutt samme år, men kom aldri i kamp. Rekkevidden er 42 600 meter. Etter krigen ble batteriet prøveskutt, nedlagt i 1968, men vedlikeholdt til 1977. Anlegget forvaltes nå av Forsvarsbygg, og er åpent på sommeren for guidede omvisninger. (Wikipedia).

Slik er fortet bygd opp, med bare en del synlig over bakken.

Fortet lå gunstig plassert i Trondheimsfjorden. Fortet er markert med den svarte nåla.

En del av maskinene på fortet var hentet fra "Gneisenau".

Redskap for sterke karer

Dusj- og vaskemuligheter var nødvendig. Dobbeltrom og sovesaler med plass til 18 på hvert rom.

Hver av disse veide cirka 350 kilo.

For å komme fra bunnen av tårnet til toppen, måtte vi krype gjennom trange hull. Ikke greit hvis du har klaustrofobi og høydeskrekk, men de kom seg opp. Godt jobba!

Vår kunnskapsrike guide, som i tillegg er bonde i bygda.

Jegtvolden strandhotell

Er vi på tur må vi også overnatte, Hanne hadde valgt ut Jegtvolden strandhotell på Inderøya. Det ble en tur på et par timer i bil dit, men nå var heldigvis været noe bedre med tidvis opphold. Vi kom fram litt senere enn planlagt, så vi fikk bare parkert bagasjen på rommene før vi måtte gå til bords. Utvalget var ikke det største på menyen, og den retten jeg hadde mest lyst på var utsolgt. Valget falt på burger, og det viste seg å være et godt valg. For de som valgte fisk var det et dårligere valg. Kristin, som er utdannet kokk, bestemte på vegne av seg og de andre fiskespisende, at den ikke var bra nok. Ut med fisken, og inn med ny. Heller ikke den godkjent, og ingen spiste fisken. Og ingen av dem betalte for maten.

Etter en lang dag ble det tidlig kveld.

Gangstad og Straumen

Det er onsdag og da jeg kikker ut av vinduet henger tunge skyer over hotellet, og det duskregner. Men her endrer været seg fort, og etter en god frokost med et stort utvalg av pålegg, er det opphold og glimt av sol. Jeg rusler ned til stranda, mange fine steiner, tang og tare her. Uvant for en innlandsfotograf, så her må det knipses. Store flokker med kortnebbgås og grågås er skrikende i farta mot syd.

Dagen i dag skal ende opp i Trondheim, men vi har flere stopp underveis. Vi har avtalt omvisning i Sakshaug gamle kirke, men har så god tid at vi rekker en tur til Gangstad ysteri først. Der lages flere kjente oster. Gården er en koselig plass i sola, og vi nyter det med et utvalg av gårdens egne alkoholfrie drikker. Noen kjøper med seg velsmakende oster hjem. Inne i snekkerstua finner vi mange kjente gjenstander, og mimrer tilbake til barndomstida vår.

Vi har fortsatt tid igjen og stopper i Straumen, som er administrasjonssenteret på Inderøy. Vi kjører ned til tidevannsstrømmen i elva, som er opphavet til stedsnavnet. Strømmen forbinder Borgenfjorden med resten av Trondheimsfjorden. I Straumen finnes også Nils Aas Kunstverksted, men det er ikke åpent når vi er her.

Sakshaug gamle kirke

Det er tid for å komme seg videre til avtalt guiding i Sakshaug gamle kirke. Kirka er under restaurering og halve sida har stillaser og er pakket inn i presenning. Guiden vår er oppvokst på gården ved siden av kirka, og kan sin historie. Kirka er ei steinkirke fra 1100-tallet, bygd i normannisk stil med noen gotiske trekk etter ombygging på 1200-tallet. Kirka ligger på ei bratt og vanskelig tomt, kanskje fordi det har vært ei trekirke her før. Grunnet det skrå terrenget begynte fundamentet å svikte, og på 1200- eller 1300-tallet ble det reist støttemurer. Fortsatt er sørveggen en halv meter ute av lodd.

Da den nye kirka ble innviet, startet et forfall av den gamle. I 1873 ble interiør og treverk fjernet, og kirka ble stående som en ruin med bare murverket igjen. Ruinen ble samme år gitt i gave til Fortidsminneforeningen, og etter restaurering ble den vigslet og innviet på nytt i 1958. Under en stein på alteret ligger en kopi av nøkkelen til kirka. Vår guide fortalte at han i sine unge år gikk på toppen av den høye muren rundt kirka som da var uten tak. Noe hans mor forøvrig ikke fikk vite om.

Kirka brukes i sommerhalvåret til bryllup, barnedåp og andre anledninger.

Særlig for fugleinteresserte Kristoffer er det flott å se utover åkere og fjorden herfra. Det er store flokker med gjesser og andre fugler som spiser seg opp før de drar videre sørover.

Tautra og klosterruiner

Nå blir det tur fra gammel kirke til gammelt kloster på Tautra. Der skal vi se ruinene av Tautra kloster, som var et cistercienserkloster innviet i 1207. Klosteret har en begivenhetsrik historie, som slutter i 1846 da en mann kjøper det for fem speciedaler og gir det til Fortidsminneforening. Klosteret blir den nystartede foreningens første eiendom.

Adkomsten til øya er litt spesiell. For å komme ut til øya må vi kjøre over Tautrabrua, en molo med ei bro midt på. Brua er for å slippe gjennom tidevannet. Brua er stengt med en lysregulert port, det er for at ikke rovdyr skal komme ut på øya, som også er et vernet naturreservat og fuglefredningsområde.

Det er tid for lunsj for oss. Hva er da bedre enn å besøke Klostergården serveringssted med eget bryggeri? Og overnattingsmuligheter. Deilig mat blir bestilt, og selvsagt må vi smake på ølet. Ingen usmak på det.

Mens vi sitter ute i hagen og spiser, ser vi plutselig et kjent ansikt. Det er domprost Kristin Moen Saxegård, som også har vært prost i Ringerike. Hun er på et seminar med jobben, men har tid til en hyggelig prat med oss.

På Tautra ligger også et nytt cistercienserkloster. Dronning Sonja la ned grunnsteinen i 2003, og det ble tatt i bruk i 2006. Den nye klosterkirken er åpen for publikum, men vi benyttet oss ikke av den muligheten. Ved kirken har nonnene et utsalg av ting de produserer, bl.a. et stort utvalg av såper. Mange såpestykker ble kjøpt, og det var mange lukter i bilen videre.

En flokk med stær kom i veien, en annen vei var dekorert med solsikker.

I Trondheim

Hotellet vi skal bo på ligger midt i Trondheim, vegg i vegg med Olavshallen. Parkering er ned i en fryktelig trang parkeringskjeller, og med vår lange ni-seter blir det litt problematisk. Heldigvis ordner det seg, og vi er klare til å sjekke inn. Rommene er bra, og det er godt å slappe av litt på senga.

Hanne har bestilt bord på Bula Neobistro, og vi skal få servert en hemmelig fem-retters middag. Lokalet var før røykerom og lager for bingohallen ved siden av. Eier er Reneè Fagerhøi, for de fleste kanskje mest kjent for å trylle fram deilig julemat på «Kvelden før kvelden» på NRK. Både eier og restaurant har fått flere utmerkelser.

Det er fritt innsyn til kjøkkenet, og vi kan se på mens kokkene klargjør rettene våres. Etter å ha bestilt drikke, er vi klar for å bli overrasket. For hver rett får vi en kort forklaring av kokken på hva vi skal spise. Puffet svinehud, røkt fiskebeinsmajones og urtepulver. Nystekt fiskekake på sei. Nystekt Bulabrød med hummus, chiliolje og sesamfrø. Det er «Oppvarmingsretter» for å få i gang smakssansene, og det smaker utmerket. Vi blir anbefalt en vinpakke med viner som passer til de forskjellige rettene. Vi bestiller halv pakke, det er nok vin til å smake hvor godt vinene og maten passer sammen.

Vi får med oss et eksemplar av kveldens meny, som kort fortalt er slik:

Første rett er tomater med nyperose, grillet squash og agurk, nepe, reddik og bær. Så brenneslepasta med eggeplomme, vellagret parmesan, grillet salat på sukkerter og bacon. Fisk får vi også. Pannestekt sei med velsmakende tilbehør. Som neste rett serveres entrecotè tørrmodnet i egne skap, med bl.a. salat, ansjoskrem, kantareller og oksehalesaus. Til slutt får vi vaffel, steinsopp og brunost. Helt til slutt er det en liten frisk "dessert". Ingen av rettene er så mettende, men når vi har fått i oss alt, er vi gode og mette etter et strålende måltid. Ikke bare måltidet er strålende, det er også atmosfæren og kontakten med kokker og servitører. Musikken er passe høy, og det er så fint å sitte ved et rundt bord for da er det lettere å snakke sammen.

Er du i Trondheim og skal spise på restaurant, anbefales Bula. Men husk å bestille bord god tid i forveien.

Stilig dovegg

Neste, og siste dag på tur, er jeg tidlig våken og har tid til en runde på byen med kamera før frokost.

Forside og bakside av Den Grønne Brygge

Visste ikke at Narvesen selger dameklær.

Etter frokost disponerer vi tida selv fram til vi skal ha guiding i Nidarosdomen. Jeg har vært der en gang før, da var det ei mørk kirke å komme inn i. Nå har den flott belysning, som også er prisbelønnet. Vår unge guide er dyktig, og det anbefales å få en guidet tur hvis du skal dit. I kirka er det et orgel bygd i 1738-1739 og satt opp i 1741. Det er fire slike orgler i verden, det eneste som kan spilles på er det i Nidarosdomen, og det brukes til konserter hvert år. Folk kommer fra hele verden for å se det, og kanskje få høre det også.

Søylene er bygget av kleberstein, som er en myk stein. Den har blitt svart etter alle som har tatt på den gjennom mange hundre år.

Den runde ringen i midten av glassmaleriet er like stort som et kumlokk.

Været er strålende i Trondheim nå. Etter omvisningen har vi igjen «fri» og gjør hva vi ønsker. Noen besøker gallerier og annet, noen er tørste. Jeg rusler rundt og ser etter fotomotiver, og blir også tørst. En øl smaker godt i varmen.

Vår Frues kirke er en åpen kirke og drives av Kirkens Bymisjon. Da jeg var der, var det utdeling av mat til de som trengte det.

Dagen i Trondheim avsluttes med noe å spise på Solsiden, før vi reiser til Værnes. Her skal leiebilen leveres, og vi er ute i god tid for innsjekking.

Flyturen hjem byr på finere vær enn da vi dro – nydelig solnedgang. Vi er enige om at vi har hatt en flott og nyttig studietur til Trøndelag. Vi har både sett og lært mye.