Det skal bli nok en dag med fint vær, og jeg ermed på elgjakt igjen.

Når jeg kommer tilbake til gapahuken, har flere av jegerne kommet og det er allerede fyr i ovnen. Kaffe drikkes og det prates om jakta så langt, fem elger er skutt hittil. Og sola er på vei opp, det blir en strålende dag.

I dag skal jeg være med Jonas og Emil og jemthunden Gråtass. Vi skal kjøre ned til Luserud og så i retning Saksentjern. Jonas ordner med halsbåndet til Gråtass og sjekker at all elektronikk virker. Jeg har fått på klær som er passe å ha på når jeg skal gå mye. Nå er vi klar til innsats. Emil er allerede på plass ved ei myr ved Saksentjern. Jonas og jeg kjører litt til. Han vil slippe Gråtass litt lenger bort, så han er sikker på at bikkja går i riktig retning.

Nede på veien ser vi to flotte rådyr som følger med på hva vi gjør. Snart stikker de til skogs og blir borte.

Over trærne kan jeg se Norefjell som venter på morrasola.

Et stykke oppe i ei skråning går Gråtass med nesa rett i sky, han lukter noe. Han er helt på styr, ser på Jonas, og det er akkurat som han sier: -Nå må du slippe meg løs, jeg har fått lukta av noe. Og da Jonas slipper Gråtass minner det meg om et sånt fly med strikk jeg hadde da jeg var liten. Jeg dro det bakover til strikken var helt stram, og slapp. Sånn er det med Gråtass også. Han skyter av gårde i full fart opp skråningen. Vi ser på peileren at han løper i 20-25 km/t i terrenget, og det tyder på at han har en elg foran seg allerede.

Vi går ned til Emil. Han har fyra opp bål, det er gråkaldt på morran.

Og vi vet ikke hvor lenge vi må vente her for Gråtass er over alle hauger. De andre på laget ser også Gråtass på sine peilere og de er enige i at han må være etter en elg. Etter en times tid ser vi at han drar nordover, og Jonas bestemmer seg for å kjøre til gapahuken for å sitte der. Vi har akkurat kommet ut av bilen når vi hører et skudd i retning Emil. Snart melder han på radioen om elgfall, en liten okse. Jonas og jeg kjører ned igjen, og der ligger den dampende elgen.

Det er tett med trær der elgen ble skutt, men Emil fant ei gløppe mellom noen trær. Så ventet han til elgen kom akkurat i gløppa, skjøt ett skudd, og elgen falt død om. Gråtass er på full fart ute i terrenget igjen. Jonas vil ha han inn så han får gjort sine prosedyrer på elgen, ragge, som er å nappe av pels på elgen. Jonas går en runde for å prøve å lokke til seg Gråtass.

I steden kommer rådyrene vi så før i dag veldig nær oss. Jonas må gå ganske nær før de stikker av sted. Ser du rådyret?

Det er midt på bildet, mellom trestammen og det vesle furutreet til venstre.

Emil og Jonas må komme i gang med vomminga. Emil har skutt elgen og gjør det meste av jobben selv. De binder fast beina i noen trær, da er det lettere å komme til med kniven. Først må han finne spiserøret og få skjært løs det. Så spretter han opp buken med dreven hånd, det er ikke første elgen Emil vommer. Når han har fått opp buken kommer magen, tarmer, lever, nyrer og lunger veltende fram. Emil putter handa inn i elgen og finner igjen spiserøret, tar tak og får dratt det fram. Samtidig følger alle innvollene med ut. Så snur han elgen rundt og får tømt den for blod.

Jonas har klart å få tak i Gråtass. Nå kommer han og begynner å ragge elgen. Han napper løs store dotter med pels.

Jonas har reist for å hente trekkeren for å frakt elgen til bilveien, og snart er elgen klar for transport til slakteri. Innmaten og pelsen ligger igjen. I løpet av noen få dager er all innmaten borte. Vi hører allerede ravnen, eller korpen, skriker over oss og er klar for mange måltider. En og annen rev kan også glede seg over elgmat.

Det er mange fine vann i området her. Blant dem er Nedre Kollsjø, med Tjuvenborgen til høyre og Hestebrenna midt på.

Det er også fint ved Svarttjern.

Nede ved slakteriet går det ikke lange tida før denne elgen også er klar for å henge til mørning.

Elling og jeg skal gå en liten runde med unghunden Gunnhild. Vi kjører forbi Soknabruket og parkerer ved skogkanten. Trærne står tett her og det går ikke lange tida før vi kjenner at hjortelusflua har sitt område her. Jeg klør stadig i hodet og plukker ut dette plagsomme insektet. Men elgen ser vi ikke noe til.

Steinar står på post ved en høyspentmast.

Noen dager senere møter jeg Olaf i Hønefoss. -Er du ikke på jakt i dag, spør jeg. -Nei, både jegere, bikkjer og elg trenger noen dager fri. Jakter vi for mye i terrenget, går elgen ut av det og det blir færre elg å jakte på, forklarer han. Mer jakt skal det bli, og flere muligheter for meg å bli med på tur i vakre Strømsoddsbygda.