Fakta om tracker:

Mennesket har jaktet for å spise i tusenvis av år. Sammen har mann og hund jaktet sammen i lange tider. Opp gjennom historien har vi mennesker sammen med våre firbente venner klart å bli flinkere til å jakte på dyr etter mat eller slik at vi kan holde oss varme. Vi har bodd tett sammen med hundene våre og jaktet med dem på samme måte i mange år. Men i 1978 skjedde det noe virkelig revolusjonerende som overrasket verden. En gruppe finske jegere og noen entusiastiske ingeniører satte sine kloke hoder sammen. De samlet sin lidenskap og erfaring for å ta jakten til et helt nytt nivå. Noe som forandret jakten for all tid - gjennom blant annet hundepeil og sporing, for best mulig opplevelse av en enkel og sosial jakt hvor mange jegere og hunder er involvert i et effektivt samspill. De startet etterhvert med å selge sine praktiske Tracker caps, Tracker lisens og hundevester, samt andre produkter som er uunnværlig ved organisert jakt.

Tracker GPS 

Tracker er et intelligent jaktverktøy laget for jegeren med høye krav, for forskjellige typer jakt. Verktøyet er helt perfekt for hundepeiling og sporing i mange timer ute i naturen. Med den kan du få et produkt med GPS, programvare og sporingstjeneste med tilgang til kart av høy kvalitet i Norge. Selskapet er verdensledende innen mobile posisjoneringssystemer. 

Det blåser surt så vi tar på oss litt ekstra med klær. Strekningen vi skal gå starter ganske bratt så snart får vi opp varmen, men når vi stopper kjenner vi det er godt å ha på bra med klær i vinden. Luna tar seg en runde nær oss før hun er over alle hauger, mens Elling følger med på GPS og annet utstyr. Naturen rundt oss er fin nå, friske farger, passe temperatur å gå i, tåke litt høyere opp. Vi ser sola etter hvert prøver å kjempe seg gjennom tåka, av og til lykkes den og vi ser noen solglimt rundt oss.

I terrenget er det skikkelig vått etter det kraftige regnværet. Nesten hver grop er fylt med vann og det surkler alle steder vi går. Bekker er mye større enn vanlig, men vi kommer oss greit fram. Viktig å ha godt preparerte jaktstøvler for vi går i vann hele dagen.

Vi går mot Vikstjernet, her er det idyllisk og fargerikt, selv om det ikke er noe sol. Om vinteren går det fine skiløyper her sier Elling. Han viser meg på kartet hvor vi er. Fra skiturer ut fra Ringerudsetra i Ådalen kjenner jeg igjen navn som Høgfjell og Blankvann og ser jeg at Strømsoddbygda og Vikerfjellområdet er nærmere hverandre enn jeg tror.

Det er tungt for Luna å løpe i terrenget. Hun kommer innom oss av og til, får litt ros og setter av sted igjen på leit etter elgen. -Nå har´a fått snusen av noe, sier Elling og vi stopper opp. Ser hun har retning mot Emil og melder fra at han må følge med. Meterne går fort unna, elgen har det nok travelt. Snart melder Emil at det var ei ku og en kalv, de skal få leve. -Nå får vi håpe at Luna gir seg snart ellers kan det bli en lang tur å hente a´ inn igjen, sier Elling. Luna vet jo ikke at dette er elger som skal leve, så hun vil bare fortsette å jage. -Nå har´a stoppa, elgene løp så fort at hu gadd nok ikke mer, sier Elling. Vi har gått en lang strekning siden vi så Luna sist, men Elling ser på peileren at hun er på vei tilbake. Og så ser vi henne komme løpende mot oss, våt, pesende og med tunga hengende ute. Utrolig hvordan hun sporer seg tilbake til oss. Elling klapper henne og gir ros. Men Luna er ei jaktivrig bikkje, etter å ha drukket vann fra en bekk og rullet seg litt rundt fyker hun av sted igjen.

Like etter får vi høre på radioen at Jonas Ottesen har skutt en oksekalv ved Urdevassknappen. Han antar en vekt på cirka 70 kg. -Nå må han vomme den ut og så henter vi den senere med trekkeren, sier Elling. Men snart melder Jonas på radioen at han har dratt med seg elgen ned fra fjellet. Det var nok tungt ja.

Akkurat når sola bryter gjennom tåka på den andre sida av dalen kommer vi til et utsiktspunkt hvor det står en krakk. -Vi tar oss ei brødskive og en kaffekopp før vi går videre, sier Elling. Men her oppe blåser det for kaldt så vi finner en lunere plass. Elling sjekker hvor Luna er, ikke noe tyder på at hun er på spor etter elg.

(klikk på "vis mer" for å se flere bilder)

-Jaha, sier Elling og ser litt oppgitt ut. -Det er tomt for strøm både her og der, nå blir det nesten jakt som på gamlemåten. Men heldigvis har han mobiltelefon med strøm så han kan delvis følge med på hva som skjer, avhengig av hvor godt nett det er her. På radioen blir jegerne enige om at vi skal gå nedover mot bilen igjen. Terrenget vi skal gjennom her er tett bjørkeskog, andre løvtrær, småbusker og fjell med glatt mose. Kommer oss ned i åpent terreng og fortsetter om Moltetjern, kan se opp til krakken vi passerte tidligere. Det er fortsatt et godt stykke tilbake til bilen og Luna løper like ivrig rundt på leit etter elg.

Etter hvert kommer vi ned til bilveien og treffer på Steinar og Tormod. Plutselig blir de stille, det ser ut som Luna er på spor etter elg og kommer rett mot oss. Elling stiller seg opp i veikanten, lader geværet og følger med på peileren hvor Luna er. Spenningen øker, alle sanser er skjerpet både hos Elling og meg. Får vi et blinkskudd? Nei, snart kommer Luna ruslende alene ut av skogen. Da er tid for en matbit i gapahuken.



Når vi kommer dit er de andre godt i gang med nista. Noen varmer brødskiva med ost inne i ovnen. Kona til Elling har kommet med grillpølser og deilig kake. Praten går lett om hvordan jakta har vært så langt i dag. Hva kunne de gjort annerledes for å finne elgen? -Skal vi avslutta jakta for i dag og slakte kalven, spør Steinar. Det er ikke stemning for det, gutta vil jakte mer. Elling kan ikke være med på neste økt og Luna må få hvile. Tormod reiser for å hente Aia, den andre bikkja til Elling. Poster er fordelt og jeg blir med Tormod som skal gå med bikkja. Vi kjører inn mot Kollsjøkollen, de andre fordeler seg på strategiske steder rundt Kollsjøen.

Like ved der vi har parkert er det ei brunstgrop etter en okse. Den er ganske fersk og Aia ruller seg rundt i gropa. Litt lenger bort ser jeg elgmøkk, små "erter". -Enten er det etter en kalv eller så er det en okse i brunst. De spiser lite når de er i brunst og da blir det lite møkk, sier Tormod med et smil. Vi er nå på grensa mot et område de ikke kan jakte, det skjønner ikke Aia der hun er på feil område. Tormod ser seg litt rundt, det skal være et grensemerke i nærheten. Så ser vi det, et lite merke ved et tre. Det har ikke vært noen frostnatt enda, rundt oss er det rikelig med store blåbær og mørke røde tyttebær. Det er bare å forsyne seg. Vi kommer til Jonetjern, her er det idyllisk og jeg kan se Bukollen i bakgrunnen, med tåka hengende over seg.



Heldigvis går Aia nærmere oss og de andre som er rundt Kollsjøen. -Hu har gått sørover, men nå kommer a´mot oss og jeg trur hun jager elg, sier Tormod nesten hviskende. Vi står gunstig plassert der vi tror de kommer, men vinden er ugunstig nå. De er bare noen titalls meter unna oss når de plutselig vinkler vekk. Elgen har sikkert fått teften av oss. -De hører utrolig godt, sier Tormod. Vi blir enige med de andre at vi skal gå tilbake til bilen og avslutte jakta. Det er bløtt her også og myrete. Plutselig tråkker Tormod ned i et hull og går rett på trynet i myra. Han ruller seg rundt og blir liggende litt, men heldigvis gikk det bra og han kommer seg på beina igjen. Hele tida har vi hørt Urdevasselva som går dundrende stor ned til Kolltjern. På veien til gapahuken kjører vi over elva der vannet kaster seg fossende nedover. Kollsjøen er stor, jeg har aldri sett Kollsjøelva så stor og frådende som nå.

På vei hjem stikker jeg innom gården til Elling, der har de slakteriet. Steinar, Olaf Elling og Jan Erik er i full gang med å slakte elgen som Jonas har skutt. Gutta ler og forteller ei utrolig historie fra dagen de startet jakta. Elling har hjort for salg på beite på gården. Jegerne står inne i slakteriet når de ser en elg som går fram og tilbake langs gjerdet til hjorten. De står litt og ser på dette før Kai tenker som en jeger. Han henter rifla og skyter elgen. Det ble kort vei til slakteriet for den elgen.

Etter en 12 timers dag er jeg hjemme og pannekakene til middag smaker godt. Jeg kjenner at det blir tidlig kveld i dag. Jegerne skal møtes neste morra kl. 7.00 i Luserud. Jeg håper på mer fint vær og muligheter for å være med på jakt igjen senere i høst. Kanskje jeg får et blinkskudd?