Parkerer ved Ringerudsetra og starter å gå kl 11.00. Det er dårlig merket sti, men jeg vet jo hvilken retning jeg skal og går derfor opp alpinbakken først. Der kommer jeg innpå en sti som går i riktig retning. Det er bløtt og myrete så det blir litt hopp og sprett over de bløteste partiene. Jeg har en app på telefonen som heter HVOR og sjekker på den at jeg er på riktig vei. Ser at jeg følger Vassfarstien. Først går det litt opp og ned i ganske slakt terreng, jeg ser på appen at jeg er på rett vei. Men jeg synes det er litt "trangt" å gå her nede i terrenget når jeg er vant med å være oppe på fjellet om vinteren. 

 Snart skrår stien i retning Høgfjell og den begynner å bli brattere. Joda, holder varmen her selv om det blåser friskt bakfra. Jeg hører noen snakker bak meg, men ser ingen. Når jeg er oppe de bratteste kneikene har jeg fin utsikt over terrenget og ser et par som kommer litt lenger ned i lia. Jeg tar av stien og går mot høyre, langs noen småvann og myrputter, rikelig dekorert med myrull, lyng og røde multer. Her åpner snart "matfatet" seg når bærene er modne. 

 Paret bak meg følger Vassfarstien mens jeg går "vilt" i terrenget mot fjellet på høyre side. Det er myrete så jeg må se hvor jeg går for ikke å plumpe uti et gjørmehull. Begynner å kjenne meg igjen fra vinterløypa nå. Ser skiltet i Høgfjellkrysset og ser stolpene som står langs skiløypa. Rundt meg er det et to fugler som er svært ivrige, kanskje de har reir i nærheten og vil beskytte det.

 Vel oppe på toppen av Høgfjell treffer jeg på 6-7 andre som også har gått dit. Vi sitter spredt omkring i ly for vinden, spiser nistene våres og nyter utsikten. De gangene jeg har vært her på vinteren har det også blåst, og da er det skikkelig kaldt. I dag er det bare deilig å få litt luft rundt seg.

 Etter ei vel fortjent niste er det på tide å komme seg nedover. Jeg har tenkt å følge skiløypa hele veien ned igjen. Før jeg tar av Vassfarstien møter jeg tre som er på vei opp. Og jammen kjenner jeg den ene av de tre. Er ikke mange på tur i dag, men kjentfolk treffes alle steder. De antyder at det kanskje kan være bløtt og myrete ned skiløypa, men jeg tar sjansen. Noen steder går det en sti, men plutselig er den borte. Men jeg ser stolpene som markerer skiløypa, så jeg følger de. Mange flotte fotomotiver underveis, så det blir mange stopp. Ja, det blir mange småvann, myrull og utsikt. Men det er jo så vakkert at jeg må bare ha det med. Vegetasjonen blir tetter og tettere, men jeg finner "åpninger" og kommer fram. Ser hyttene ved Ringerudsetra og snart skimter jeg toppen av alpinbakken. Det ble en tur på ca 9 km i løpet av ca 4 timer. Det blir mange stopp på turen, må jo dokumenteres med bilder. Bildene er ikke i kronologisk rekkefølge.