Der det vanligvis renner bekker og er våte myrer er det nå ganske så tørt. Ikke noe problem å komme fram i joggesko om det er ønskelig. I lauvskauen og myrene oppover i lia er fargene nesten som i et fargekart. Når jeg går tur som nå liker jeg best å gå i ett uten pauser, men jeg stopper av og til for å ta noen bilder. Det er mye stein og røtter i stien, må passe på å se hvor jeg går så jeg ikke snubler.

Jo nærmere toppen jeg kommer, jo mer vind mer vind blir det. Ved Svarttjernhytta (982 m.o.h.) blåser det friskt og jeg søker ly bak en vegg. Tar på meg jakka og det hjelper godt mot vinden. Ser på gradestokken her at det er åtte grader i skyggen. Hører noen stemmer, men klarer ikke å finne ut hvor de kommer fra. Nyter utsikten herfra, ser forbi tjernet og mot bl.a Gyranfisen. Ser Store Stein med telelinsa på kamera og tenker på hvor langt det var å gå dit.

Hadde planlagt å gå til Svarttjernkollen i dag, men stiene fører meg heller mot Vikerfjell, altså fjelltoppen som heter Vikerfjell (1039 m.o.h.). Hører fortsatt stemmene og ser etter hvert at det er to personer på som går på stien mot Gøranfisen. Dette er de eneste menneskene jeg ser og hører på dagens tur. Underveis på min sti ser jeg flere små tjern og må svinge bortom dem. Flere av de mindre tjerna har tørket inn. Rundt noen steiner det vanligvis er vann, er det nå knusktørt. Men det er noe som har klart seg bra tross tørken. Det er de blå bærene; blåbær, skinntryte og krekling, alle spiselige. Kunne nok plukket en plastpose med blåbær ganske kjapt, men jeg har ikke med noen pose så da slipper jeg det. Lyngen er også som et fargekart, blandet med blå bær av ymse slag.

Jeg finner meg et sted hvor vinden ikke tar så veldig og spiser nista. Så langt har jeg gått med vinden i ryggen, når jeg snur og skal gå tilbake kjenner jeg bedre at vinden er sterk og litt kald. Må få på meg en genser før jeg går videre. Tårene renner i vindværet og det blir vanskeligere å se klart i søkeren. Ser rundt meg og orienterer meg etter kartet jeg har på appen HVOR. Her ser jeg bl.a. Gyranfisen (Ringerikes høyeste punkt, 1127 m.o.h.), Steintjernkollen, Venekollen (994 m.o.h.), Hanspetterhaugen , Skarrudkollen og selvsagt Svarttjernkollen (1054 m.o.h.). I tillegg er jo utsikten formidabel mot Valdres, Ringerike og andre områder, selv om det ikke er helt klart høstvær i dag.

På vei mot Svarttjern følger jeg ikke stien, men vingler litt innom her og der. Ingen fare for å gå seg vill her så det er ikke nødvendig å følge stier. Kommer meg ned til Svarttjern og finner noen fine motiver her også. Kikker på klokka og tenker det er på tide å begynne på returen. Går med det store kamera i handa og er hele tida redd for å snuble og falle med det. Putter det derfor i sekken og bytter til et lite kamera, det passer i jakkelomma. Må jo alltid ha et kamera lett tilgjengelig. Nå er det lettere å gå, det blir varmt og jeg må ta av meg genseren. Jeg brukte en time opp og jeg bruker en time ned, det var varmt begge veier og så nå må jeg få i meg godt med vann.

Har tenkt å stoppe ved Fanteputten på vei hjem, men før jeg kommer dit ser jeg en idyllisk plass ved elva og stopper. Her vaker det småfisk i et "basseng" ved en liten foss hvor elva renner videre. Ikke mye fart i fossen, det er for lite vann. Rundt idyllen er det store mengder blå bær av ymse sorter og tyttebær.

Kommer til Fanteputten og gjør en stopp her også. Ikke mer vann i "fossen" her, så det er ikke så mange motiver å finne. Snart er jeg på vei hjemover, ned en Vikersetervei full av vaskebrett, så det humper og går. Vel hjemme er det godt med middag og en velfortjent dusj etter dagens opplevelse i et fjell kledd i høstens farger.

Ønsker du å kjøpe noen av bildene så  ta kontakt.