Endelig er det full klaff. Været skal være bra, og jeg som er travel pensjonist har tid til ei overnatting på hytta.

Tar det litt pent i begynnelsen, det er greit å varme opp kroppen litt. Sola varmer også, men det blåser friskt så det er sånn passe varmt. Og myggen holder seg unna. Kubbene er ganske store, så jeg må bruke krefter for å få kløyva dem. Jeg pakker veden i sekker når jeg har kløyva noen kubber, det er greiere enn å ha veden liggende på bakken og tråkke på den. Noen av kubbene er for lange til å pakke dem i sekker, de stabler jeg til tørk i gapahuken. Jeg teller opp når jeg er ferdig. Hvis all veden hadde fått plass i sekker, hadde det nok blitt 11-12 sekker. Nå får veden ligge der og tørke til den skal brukes neste år.

Kjenner at jeg er sulten og det er på tide med mat igjen. Kveldens meny består av en bolle med salat og ei brødskive. Stapp mett finner jeg det best å gå en tur, og som så ofte før blir det til Nordsetra. På stien opp dit er det gult i gult med smørblomster, eller engsoleie som den også heter. Når jeg kommer opp på vollen er det enda mer av den og andre fargerike blomster. Ja, hele vollen er som et fargekart.

Det er mange fine blomster på og rundt vollen.

Klokka nærmer seg halv ti, og jeg går litt forbi vollen for å få oversikt over et hogstfelt. Her har jeg sett elg flere ganger før, men i kveld er det ingen å se. Men jeg ser store mengder med tyttebærblomster. Blir det tyttebær på alle disse blomstene, kan du plukke i bøtter og spann med bær. Blåbæra har blitt kart, men det er vanskelig å se den mot det grønne ellers på planta, så det er ikke greit å se hvor mye bær det er.

På vei ned til hytta kommer jeg forbi et rognetre som det er utrolig at det er liv i. Store deler av det er tørt og mosegrodd, men jammen kommer det grønne blader over hele treet. Dette treet har slitt seg gjennom mange år, men har ikke tenkt å gi opp enda.

Ei svær tørrgran står på bergkanten, det blir nok et brak når den går i bakken.

Ei gammel løe står her også, og den blir mer og mer dekorert av trær og blomster som vokser rundt den

Borte ved bekken er det ei svær maurtue, og oppe i den er det fullt av markjordbærblomster. Bæra kunne vel hatt tilhold på et mer plukkevennlig sted?

Var så idyllisk ved bekken før det ble høgd, men det er ikke så verst nå heller.

I retning Kleivstua ser jeg gjennom denne "porten".

Klokka nærmer seg elleve på kvelden, og det er tid for å komme seg på hemsen for noen timers søvn selv om det er fint kveldslys nå.

Det er ingen problemer å sove seg gjennom ei sommernatt på Krokskogen. Ingen lyder å høre bortsett fra et yrende fugleliv hele døgnet rundt. Sola har stått opp en time før jeg våkner klokka fem. Drøyer litt før jeg må komme meg ut for et nødvendig ærend. Sola skinner, men gradestokken viser bare sju grader. Lever et enkelt liv her på hytta. Tømmer en vannskvett i vasken og gnir søvnen ut av øya.

For tidlig for frokost, jeg går en tur ned til Nordsetertjernet. Der er det stille og rolig, ikke noe vind. Trærne på den andre siden av tjernet speiler seg i vannet. Det samme gjør skyene. Får en rar følelse når står der jeg og stirrer ned i vannet. Hvis jeg hopper ut her nå, lander jeg da i vannet eller i himmelen? For meg som har vannskrekk og knapt nok er svømmedyktig, hadde jeg vel først landet i vannet og deretter kommet til himmelen....

Mens jeg står her og stirrer i vannet ser jeg plutselig en flyvende fugl i speilvannet. Ser raskt opp og ser det er en hegre i flukt. Dumt jeg ikke fikk tatt et speilbilde av den. Ingen vannliljer her enda, men blader har det begynt å bli. En bekk renner lystig, det har jo regnet en del i det siste.

Har tenkt å gå skiløypa tilbake til hytta, og svinger av før jeg kommer til skistadion. Surkler og låter når jeg går snarveien. Noen steder må jeg gå utenfor myrene, det er for bløtt. Vinden har herjet med skogen, det ligger trær på kryss og tvers.

På det gamle hogstfeltet står det to trær som strekker seg mot himmelen.

Nærmer meg hytta og kjenner jeg det er tid for frokost. Finner fram den vesle primusen og setter på en kjele med tevann. Snart står dampen ut av tuten og jeg kan hive innpå noen brødskiver.

Været er bra og jeg er mett og klar for tur. Sjekker kartet på appen HVOR og lurer på hvor dagens tur skal gå. Må prøve å finne noen områder jeg sjelden har vært. Jeg tenker først å gå til Kleivstua og videre til Retthelltjern og Retthella. Så får jeg se hvor stien bringer meg videre.

Klokka er halv ni når jeg begynner på stien mot Kleivstua. Husker den gamle Kleivbakken lå i nærheten her en gang i tida, omtrent tvers overfor klubbhuset til Holeværingen. Går litt ned i Kleiva og ser hvor bratt det er her. Tenker på at jeg i min ungdom kjørte på slalomski rett ned fra toppen her. Det kan du lese mer om i neste utgave av Heftet Ringerike, som utgis i slutten av oktober. Gode minner dukker også opp om den gamle stolheisen, som var før tønneheisen kom.

Rusler videre til Dronningens utsikt. Utsikten her er ikke en dronning verdig, for her gror det igjen.

Mens jeg står her hører jeg mye fugleleven i retning Kuberget og Kleiva. Der ser jeg noen store, svarte fugler som flyr fram og tilbake og skriker. Det må være ravn.

Nei, jeg må komme videre. Går mot Retthellaveien da jeg møter på en sauefamilie. Jeg svinger av og stikker bort til hytta som ligger med så fin utsikt over Ringerike.

Snart er jeg tilbake ved skiltet som viser at det er 2,7 km til Retthelltjernet. Det er bra stigning og jeg får opp varmen nå. Stien går gjennom et hogstfelt, det er slitsomt å gå her, men heldigvis er jeg snart på bilveien. I en vannpytt finner jeg et fint mønster. Går bortom hytta på toppen av Nordkleiva. Husker tilbake til spillet som var her for noen år siden til minne om slaget som var her i 1716 mellom svensker og nordmenn. Skriften på minnesteinen som ble satt opp i 1947 er fortsatt lesbar. Minnetavla som Sigurd Berg lagde ble satt opp i 1997.

Min tur går videre mot Retthelltjernet, ikke på veien, men på stien inne i skauen. Det er bløtt og skogen er tett. Ser nesten ikke noe før jeg er i enden av tjernet og det åpenbarer seg for meg. Det er idyllisk og rolig med noen fiskevak her og der.

Jeg går ofte utenom stiene, men nå er det så tett og bløtt mange steder at det er best å følge stiene. Jeg fortsetter videre og må gå litt på bilveien mot Retthella. Kommer til et skilt hvor det står Retthella og skilt som viser til Gyrihaugen, Fjellsetra, Løvlia, Bønnerud og Kleivstua. Jeg tar en sti som går i retning Retthella, men oppdager snart at jeg har kommer for langt til venstre og vekk fra Retthella. Følger en sti mer mot høyre og kommer snart til ei forfallen hytte. Tror ikke denne er så mye i bruk. Skauen blir tett her, nesten umulig å komme fram. Henter opp «HVOR», ser jeg går i riktig retning og snart finner jeg stien mot Retthella.

Hele setervollen er idyllisk full av smørblomster og andre blomster. Ved et uthus ligger det fem søyer med lam. De storkoser seg nok her.

Noen av lammene er ikke eldre enn at de fortsatt får melketilskudd fra mora.

Innenfor et elektrisk gjerde ligger det en svart hest med et dekken over seg. Ved siden av ligger det en svart ponni og slapper av. Mens jeg står her og tar bilder, hører jeg en rar lyd. Det er fra hesten som ligger og sover, og jeg må le når jeg hører den snorker så det durer.

Ei stor tørrgran står ute på vollen. Den er høy og tjukk og det er utrolig mange greiner som stikker ut fra den. Tror det ville tatt lang tid å kløyve opp denne som er så full av kvist til ved.

På stien fra Retthella kommer jeg til Olavsbrønnen. På plakaten kan du lese sagnet om brønnen.

Ei søye med to lam slår følge med meg et stykke på stien.

Når jeg er på bilveien igjen går jeg mot Dronningveien, men ved skiltet som viser «Bureheim 3,1 km» svinger jeg av. Ser på kartet at jeg kan gå stien forbi Torgesetra, Bureheim og bort til Sørseterveien, så det er planen.

Etter en stund kommer jeg til ei hytte som er under oppføring. Er nok litt jobb igjen her, men de har «innlagt» vann allerede. Og fuggel´n har fått seg hus.

Det er tydelig kjørt inn materialer hit og jeg følger veien.

Tenker at ved å følge den kommer jeg etter hvert til en bilvei. Underveis kommer til Bønnerudtjern, og jeg går ned dit. Idyllisk her. Plutselig er det noe som flakser opp fra vannkanten på den andre siden av tjernet, det er ei gråhegre.

Kommer forbi et hogstfelt med en idyllisk "badedam".

Etter noen hundre meter kommer jeg ned på veien mot Bureheim. Vurderer om jeg skal gå til Bureheim, ned dalen og opp til hytta. Men kjenner at beina nærmest roper om hvile, så jeg tar skiløypa ned mot Nordsetertjernet, over skibrua og opp til hytta. I skråningen opp til hytta finner jeg Krokskogens "lobelia". Lenge siden det har smakt så godt med noen brødskiver og en strekk på sofaen etterpå.