Jeg må passe på når det er fint vær med å få til en overnatting på hytta. Denne gangen ble det fra torsdag til fredag, med strålende sommervær.

På vei opp til hytta krysser jeg stien mellom Kleivstua og Sørsetra. Mot meg kommer det tre damer som jeg drar kjensel på. Joda, det stemmer, vi kjenner hverandre. Pussig nok har de akkurat snakket om meg og lurt på om det ikke er i området her vi har hytte. Vi slår av en hyggelig prat før de går videre mot Sørsetra.

For meg er det tid for et par brødskiver når jeg kommer opp på hytta. Har med bærplukker og spann, det skal plukkes blåbær. Og det bugner av bær over store områder. Villbringebær frister også, men den er så liten så det tar så lang tid å fylle et spann. Det er bedre å putte bæra rett i munnen. Går ikke så lang tid før jeg har plukket tre liter blåbær. Setter meg i sola for å rense bæra, men snart blir det så varmt at jeg må inn i skyggen. Og snart er nakken så vond at jeg må tvinge meg til å rense bæra. Til slutt orker jeg ikke mer og må la resten være urenset.

Setter meg heller og får lest unna noen sider i ei spennende bok. Sjelden jeg leser bøker, men når jeg er på hytta har jeg bedre tid til det. Snart skjer det som må skje, jeg sovner. Etter nesten en time våkner jeg igjen, er sulten, og spiser en enkel middag.

Skal jeg gå en tur til Kongens utsikt i kveld? Ja, men det er bløtt i terrenget så jeg går ned til bilveien. Kjenner det lukter røyk, det er folk på hytta som ligger på høyden over Nordsetertjernet. Jeg rusler videre, og når jeg kommer til skistadion skjærer jeg rett over gjennom skogen og kommer inn på stien til Kongens utsikt. Det er varmt, men jeg tar det med ro for å ikke "koke over". Velger stien rett fram, den uten steiner, men der er det til gjengjeld sølete og bløtt. Mange fine blomster her jeg går. Stien bærer preg av slitasje for det er mange som går til utsikten.

På utsikten sitter det et par når jeg kommer. Vi sier hei til hverandre, og jeg står og ser utover vakre Ringerike. Snart spør de om jeg snakker engelsk, noe jeg kan bekrefte. Paret er fra Nederland, og har lagt siste turen før hjemreisen til utsikten. Jeg peker og viser dem Gyrihaugen og andre kjente steder. De finner ut at de har så mye uoppdaget her, og liker seg så godt, at de ønsker å komme igjen neste sommer. Da skal de kontakte meg, så jeg skal jeg vise dem rundt på Ringerike. Hyggelig å bli kjent med folk på denne måten.

Hadde vært fint om noen kunne ta med øks og motorsag og få ryddet litt ved Kongens utsikt. Den er ikke helt "kongelig".

Selvsagt må jeg fortelle dem om hjemmesiden min, og bøkene. Den siste boka ligger for salg på Kleivstua, og de kjøper to av den der. Denne kvelden er det håndballkamp med kvinnelaget tll Norge. Da passer det fint for meg med et glass vin så jeg kan se kampen på Kleivstua. Jeg drøyer litt med håndballkampen, viktigere å få med seg flotte solnedgangen først.

Fint på stien opp til hytta med en strååker. Tilbake på hytta leser jeg litt aviser på telefon før jeg krabber til køys.

Jeg våkner neste morgen klokka seks, uten å ha vært oppe om natta for nødvendig ærend. Finner fram kartet og lurer på hvor jeg skal gå på tur i dag. Prøver stadig å finne steder jeg ikke har vært før. Valget faller på en tur fra hytta til Kneikaseter, videre til Toresplassen, Sørsetra og tilbake til hytta. Tar ikke med noe niste, bare ei flaske vann, skal ikke være borte så lenge.

Klokka er ni og jeg er klar for avgang. Sola varmer godt allerede, så det går ikke lang tid før genseren henges på sekken. Er litt mygg når jeg stopper for å fotografere, men det går greit. En og annen klegg prøver seg, men heldigvis ikke nok til å plage meg særlig. Er litt finere farger nå før sola kommer for høyt på himmelen, og jeg finner mange motiver.

På stille stier jeg går og finner både blåbær og bringebær. Et ekorn spretter rundt oppe i ei tørrgran.

Ved utløpet av en liten bekk i ei myr ligger det et lite tjern eller hva det skal kalles når det er så lite. Det jeg liker er de spennende motivene som blir i bunnen av vannet når sola står på som en spotlight.

Stien snor seg videre mellom trærne mot Kneikaseter.

Kommer til Kneikasetra og går oppom den. Synd at hytta står og forfaller. Like ved er det et stort rognetre, tynget ned av rogn. Blir det mye snø til vinteren eller ikke?

Det er veldig bløtt og gjørmete på stien videre, så jeg må stadig finne alternative steder å gå. Tydelig at det har vært kyr her også, og de har tråkket skikkelig ned i bløyta.

Etter en tid ser jeg en lysning mellom trærne og kommer til et hogstfelt. Ei stor tømmervelte ligger på en plass, klar for transport. Jeg går over brua over Auretjernbekken. Og det er ikke vanskelig å se hvor skogsmaskinene har kjørt. Skjønner at de må kjøre med maskiner, men det blir ikke særlig pent i terrenget. Trøsten er at noen fikser på det når alt er ferdig, og om litt tid er det akseptabelt igjen.

Stien merket med blått snor seg gjennom her det er hogd, og trærne ligger på kryss og tvers. Føreren av en lastbærer er i gang med å samle sammen tømmer. Min sti går videre gjennom gjørmete spor, og over trær eller ved siden av dem.

Når jeg ser mot den retningen jeg skal, er det et tydelig skille på skogen. Denne er stor og gammel. Noen trær har mye sopp på seg, andre er knekt og sperrer stien. Klundrete å komme forbi, rart at et tre kan skape så mange utfordringer.

Omsider kommer jeg fram til et tjern jeg kan se gjennom trærne. Lenger bort er det mulig å gå ned til tjernet, som heter Tapatjern. Det er så fint med myrulla utover mot vannet, og det er noen fine strå også. Ute på tjernet ligger en enslig fugl, tror det er ei and. Jeg beveger meg forsiktig så jeg ikke skremmer den. Når jeg skal videre på stien oppdager jeg at jeg blør fra den ene armen. Har ikke merket at det har skjedd noe, men jeg har kanskje hengt borti en kvist eller noe sånt. Tenker at det kan være lurt å ha med litt plaster neste gang jeg er på tur.

Jeg trasker videre. Endelig viser et skilt at jeg snart er på Toresplassen. Like ved er det noen fine blomster.

Kommer til et hus utenfor gjerdet rundt Toresplassen, og banker på for å spørre om veien. Må gå gjennom eiendommen for å komme videre på veien jeg skal. Står ei gammel dieselpumpe som nok ikke har vært i bruk på mange år.

Utrolig flott her, med store grønne og fine plener. Veien går langs Plassevannet.

Plutselig ser jeg en mengde solsikker nedenfor veien, frøene har nok blitt spredd med fugler som har vært her.

Jeg går og går, kjedelig å gå på grusvei, bedre å gå på stier. Endelig kommer jeg til skiltet som viser stien til Sørsetra.

Det er fortsatt vei et stykke før det endelig blir mer skogssti igjen.

Møter en som kommer på sykkel inne i skogen, kanskje det blir en sykkeltur på meg neste gang. Men ikke om Kneikaseter og Toresplassen, der er det altfor bløtt og klundrete å komme fram. Mange fine blomster langs veien, og det kryr av sommerfugler.

Jeg hører krøttere og skiltet viser at jeg snart er på Sørsetra. Jeg begynner å gå oppover vollen, men mot meg kommer en flokk med kuer i god fart. Da velger jeg heller bilveien oppover, liker ikke å møte å flokk nærgående kuer.

Er sulten og vurderer om jeg skal kjøpe en vaffel på Sørsetra. Men vurderingen blir raskt en avgjørelse, Sørsetra er stengt. Tror jeg leste i avisen at de åpner igjen 25. august etter oppussing i sommer.

Oppe ved ei hytte har jeg funnet flotte revebjeller før, og jammen blomstrer de der nå også. Og enda mer bringebær finner jeg.

Kommer til krysset der jeg tok mot Kneikaseter da jeg startet turen, og tar et bilde. Nå kan jeg se klokkesletta på første og siste bilde, og ser hvor lang tid jeg har brukt på turen. Ikke mange hundre meterne igjen før jeg er på hytta. Oppover går det og svetten renner. Tom for vann i flaska, og tom for mat i magen.

Etter nær en liter vann og tre brødskiver er jeg klar for en hvil på sofaen. Som så ofte før ble det litt lenger tur enn jeg hadde planlagt. Ikke alltid like lett å vite hvordan terrenget og stiene er å gå på. Men det ble nesten 14 kilometer på 4,5 time, så jeg er fornøyd. Blir nok en tur igjen snart for å utforske Krokskogen mer.