Det blir en varm dag, så jeg foretrekker å ta denne turen på formiddagen.

Ganske bratt oppover og det blir fort varmt i skjorta. Det beste er å holde jevn fart. Stopper jeg, begynner svetten å renne. Det er grei vei å gå på langt oppover. Stien bort til utsiktspunktet er litt våt, men det går bra uten å bli våt på beina. Særlig for meg som går med lange vanntette jaktstøvler. Kan være litt vanskelig å se hvor man går av fra veien bort til utsiktspunktet, men jeg finner de gule merkene og skjønner jeg er på rett vei.

Så åpenbarer utsikten seg over Sperillen, campingen og store deler av Ådalen. «Stempler inn» etter 35 minutter svett gange. Jeg har med drona, og starter den opp. Så høyt har den aldri vært før. Er litt skummelt å kjøre den utover her, det er fryktelig langt ned. Skjer det noe med den er det over og ut, og borte blir den. Men jeg får da tatt noen bilder, også av meg selv der jeg står og ser utover.

Jeg tenker at jeg kan fortsette videre og komme lenger opp. Men berget er bratt, og det er glatt mose så jeg må være forsiktig. Finner et sted jeg kan gå, men oppdager plutselig noen veps på bakken. Det er et stort jordvepsbol rett foran meg, og jeg tråkket nesten oppi det. Gjett om jeg er rask til å komme meg unna. Hadde jeg fått en sverm med jordveps etter meg her, kunne det blitt alvorlig. Jeg finner et sted jeg kan komme meg over berget. Ser på HVOR at Kleivtjernet ikke er så langt unna. Kommer inn på noe som ligner en sti, og snart hører jeg noen som snakker. Det er blåbærplukkere.



Går ut på myra rundt tjernet, det er veldig bløtt etter alt regnværet. Finner ei multe her og der, men det er ikke mange. Har nok vært noen her allerede. Treffer et par som er ute i samme ærend. De har ikke mange bær i posene sine. Har nok valgt feil skotøy i dag, joggeskoene deres er gjennomblaute. Vi får en hyggelig prat, og jeg får vite litt mer om området jeg er i. Det er bra, for her jeg aldri vært før.

Snart skilles våre veier og jeg fortsetter til neste utsiktspunkt og bekken med det flotte navnet Kjerringmigen. I følge Trond Buttingsrud kommer navnet av fargen på vannet i bekken (og isen) om vinteren.

Bekken er fyldig etter regnværet og kaster seg utfor. Jeg starter opp drona, men noe er feil og jeg får ikke skarpe bilder. Typisk, nå som jeg kunne fått flotte bilder av bekken. Utrolig flott utsikt her oppe, og spennende med at det går så rett ned fra utsiktspunktet.

Spiser litt blåbær og bringebær her og der på hjemturen. Får sola midt i mot, og det steiker i ansiktet og hodet. Snur meg og ser opp mot der jeg for litt siden sto og beundret utsikten over Ådalen.

Et resultat av flommen i 2023.

Etter en times gange fra utsiktspunktet ved bekken er jeg tilbake ved campingen. Jeg er varm, og i bilen som har stått midt i solsteiken, er det kokvarmt. Etter en hyggelig prat med vertsskapet, og et salg av den siste boka mi, er jeg klar for å kjøre hjem. Har mer ugjort i området her, så det blir nok flere turer hit.

New Paragraph