Endelig en dag med noen timer oppholdsvær i følge værmeldingen. Da velger jeg en tur på sykkel ute i marka. Og her er det ingen el-sykkel som brukes. Men hvor skal jeg dra?

Det har regnet mye i det siste og det er mye vann i tjernet. Fra flere steder hører jeg friske lyder fra bekker som har utløpet i tjernet. Jeg finner fram mat, godt med drikke, nødvendig fotoutstyr og fyller opp sekken. Greit at den ikke er altfor tung, da blir det ikke for stor belastning på dårlige skuldre.

Rusler bort til tjernet og tar noen bilder før jeg skal videre. Kjekt å gjøre det fordi da kan jeg etterpå se når jeg tok første bilde og vet når jeg startet på turen. Tar jeg bilde når jeg er tilbake også, vet jeg hvor lenge jeg har vært på tur.

Kikker på kartet på appen HVOR før jeg starter. Ser det går en vei opp til Baksjø. Der har jeg ikke vært før, så jeg tråkker i vei oppover de bratte bakkene. Litt av en start på turen, her er det ikke mye rolig oppvarming. For varm blir jeg. Kommer til Baksjø, et lite, idyllisk vann. Det kryr av røde, fine markjordbær rundt meg. Trer dem ikke på et strå, men spiser dem her og nå. Jeg tar det rolig ned bakkene, best å ikke tryne her hvor det er så dårlig kontakt med nettet. I tilfelle jeg skulle trenge hjelp.

Svinger til høyre på Gruveveien og er i riktig retning for den videre turen. Ser på kartet at det er noen tjern og vann langs veien, så kanskje det er noe fint å ta bilder av. Ei lita elv renner ned i Skogstjern. Jeg sykler videre, oppover og oppover. Stigningen er sånn passe, men jeg er god og varm nå.

På toppen av en bakke ser jeg endelig et vann igjen, det er Langdalstjernet. I den bratte skråningen ned til tjernet er det et felt med flott mose, og det er mye lyng med blåbær. Nede ved tjernet er det flott med den fargerike myra og noen fine blomster. I vannet vaker det fisk her og der. Har svettet mye for å komme hit, så det er viktig å få i meg bra med medbragt vann.

Men jeg skal videre. I nordenden av vannet kommer det en livlig bekk og ved siden er det en bålplass. Vannet fra bekken blir skummende når det kommer ut i tjernet, og sammen med skyene som speiler seg i vannet blir det mange fine motiver. Her er det idyllisk, stille og rolig, og uten mygg.

Oppe på veien igjen ser jeg hvorfor det heter Gruveveien her og at det på kartet står Langedalsgruvene i nærheten. Lenger sør er et sted med navnet Tysklandsgruvene. Vil du vite mer om gruvene på Holleia kan du lese her: https://sognafaret.blogspot.com/2016/05/langdalgruvene.html

Når jeg ser på kartet tenker jeg at Kittelsbysetra kan være et passende mål for turen. Men etter fem kilometer fra Skogstjern har jeg fått nok av oppoverbakker og dårlig vei. Jeg snur. Nå spenner jeg fast hjelmen og setter utfor. Etter ganske kort tid er jeg tilbake til Skogstjern. På veien bort dit skremmer jeg opp en hegre, som jeg ser flyr mot den ene bålplassen ved tjernet. Går stille bort dit, og ganske snart flakser den opp der og flyr videre. Min plan er å sykle til Govletjern og spise nista der. Men i krysset ved Skogstjern tar jeg først til høyre langs tjernet. Plutselig flakser hegra opp her også, og jeg skvetter til. Den flyr over vannet og blir borte. Jeg sykler tilbake og i retning Govletjern.

Ser på kartet for å finne veien videre. Jeg ser litt feil og fortsetter rett fram og i retning rundt tjernet, istedenfor å ta ned til tjernet. Det begynner etter hvert å bli så mye vann i veien at jeg ikke kan komme fram, og heldigvis skjønner jeg at jeg går i feil retning. Snur og kommer meg ned til Govletjern den rette veien. Det er mye vann i tjernet her også, og det er mye vann i flere av båtene som ligger her. Triller med meg sykkelen på stien og over den fine brua ved Govlebu. Tillater meg å gå innenfor gjerdet rundt hytta, må ha noen bilder nede ved vannet. Og så er det passende å spise nista her. En øyenstikker slår seg ned nær meg.

Ved hytta ser jeg veien som fører mot Hovinsetra, og følger den. Snart dukker setra opp, med brekende og beitende sau på området. Ja, det er tydelig at det er sau her, det er møkk på bakken alle steder. Lammene kommer mot meg, de er nysgjerrige og ønsker litt kontakt.

Begynner å bli litt sliten, så det er på tide å komme seg videre. Ser på kartet at det går en sti over til Gruveveien, og girer ned for å begynne på stigningen. Det vil si, jeg prøver å gire. Men den nysmurte kjeden låser seg fast mellom to gir. Prøver å løsne den med en pinne, men den knekker. Må nok bare ta tak med finga og dra den løs, får ikke hjelpe at finga er full av olje etterpå. Blir så bratt at jeg må gå av og trille videre. Kommer til et stiskille og ser ikke den blåmerka stien til høyre med en gang. Går feil og snur. Kommer over bekken og sykler videre på den smale stien. Men her er det både stubber og velta trær, så jeg må gå av og trille.

Endelig kommer jeg på bilveien igjen, og begynner å sykle mot Skogstjern. Så ser jeg skiltet til Breiensetra. Skal jeg sykle dit? Joda, jeg tråkker i vei oppover. Etter hvert kommer jeg til Øytjern. Her er det fint, og det ligger noen hytter rundt vannet. En av dem ser veldig godt vedlikeholdt og fin ut og det er idyllisk med vannliljer i vannet.

Jeg sykler videre mot Breiensetra. Kommer til et kryss hvor jeg kan velge tre forskjellige veier. På kartet oppfatter jeg at den til høyre fører til et annet sted enn jeg skal. Den i midten er så gjørmete at jeg ikke har planer om å sykle eller gå der. Den til venstre går oppover og i den retningen jeg tror Breiensetra ligger. Tråkker til det ikke er mer vei, parkerer sykkelen og går det siste stykket fram til hytta. Da skjønner jeg at dette kan umulig være rett sted. Men jeg har ikke tenkt å gjøre flere forsøk på å finne hytta, og kjører nedover igjen.

Nede på Gruveveien blir jeg raskt enig med meg selv i at nå er det bare å sykle strake veien til bilen ved Skogstjern. Vel framme er det godt å få av seg både sekk og hjelm og liksom få litt luft. Rusler bort til tjernet. Det begynner å bunke seg til, uværet nærmer seg. Får tatt noen siste bilder før jeg fester sykkelen på stativet og kjører mot Grytingen.

Der svinger jeg til høyre mot Svartevanna. Stopper ved den røde hytta ved Grytingen. Har vært her noen ganger på vinteren, nå må jeg se hvordan det er uten snø. Ved Svartvanna tar jeg noen bilder av elva som renner ut i vannet.

Etter nesten 18 kilometer på sykkel og til fots, godt over 120 meter i høydeforskjell, alt i løpet av drøye fire timer er jeg godt  fornøyd med dagens trening. Som du ser blir det mange stopp for å fotografere, så tida teller ikke så mye når jeg er på tur. Men det er artig å se avstand jeg har tilbakelagt. Det er mange andre steder å utforske på Holleia, så det blir nok flere turer dit.