Tåka har ligget tjukk nede i bygda i flere dager. Er det sol på Krokskogen?

Passerer et rolig Nordsetertjern, parkerer bilen og henger på meg sekk og annet jeg skal med. Men får ikke med alt, så det må bli en tur til i dag. Kommer akkurat opp den første bratte bakken når det kommer en hest uten rytter mot meg. Den skvetter mer enn meg og og hopper ut av stien. Bak kommer det en lik hest, men med rytter. Eller rettere – en rytterske.

Selvsagt slår vi av en prat. Hun har vært på ei hytte ved Sørsetra med hestene noen dager. Nå er hun på vei hjem til Åsa, og skal ri om Retthella og videre til Gyrihaugen og ned Gaupeskarveien.

Jeg drasser videre med mitt lass. Det er varmt og jeg må ta av genseren. Jeg er sulten, men må ned til bilen og hente resten av det jeg skal ha med. Det er en eske med den nye boka, kjekt å ha på hytta om jeg skulle treffe noen som ønsker å kjøpe boka. Endelig er det tid for noen brødskiver, de smaker ekstra godt her på hytta synes jeg. Blant tingene jeg har med i dag er en støvsuger. Har fått lagt opp ledning fra aggregatet og inn i hytta, så nå kan jeg støvsuge. Eller gjøre andre huslige sysler som krever strøm. Eller bruke håndverktøy, som kan være praktisk.

Må rusle en tur når jeg er klar etter en stund. Men hvor skal jeg gå? Har liksom «brukt opp» turer, ikke skal den være så lang heller. Og en annen ting, hjortelusflua er ivrig til stede. Og det er sikkert mer av den når jeg kommer inn i tettere skau. Starter med å gå opp til Nordsetra. Det er nyslått og fint her. Ja, kan nesten spille fotball på vollen nå.

Fortsetter forbi hytta til´n Anders Fekjær og videre mot Geitstigen. Det er så mange trær som har falt over stien at det er snart umulig å komme fram. Det ser ikke ut for at noen tar ansvar for å rydde litt heller. Men det er kanskje mest krøtter og viltdyr som går her. Og kanskje det er en skau det ikke skal ryddes i fordi den er vernet.

I skråningen opp mot platå har det grodd helt igjen i løpet av sommeren, men nå råtner bregner og løvet faller av. Det er sleipt å gå, både steiner og røtter er glatte. Et stort tre har lagt seg tvers over stien, men jeg klatrer over. Barken ser ut som ryggskinnet på ei krokodille.

Oppe på platå kommer jeg til myra, der er det mye vann. Rundt er det masse elgspor og fersk elgmøkk. Jeg stopper og ser rundt meg, men hverken hører eller ser elg. Har det vært noen her har jeg sikkert skremt den vekk, selv om jeg prøver å gå så stille jeg kan.

Plukker av noen hjortelusfluer av jakka og rusler videre opp til neste platå. Her ligger det tre hytter. Fra den ene hører jeg bankelyder, den er under oppussing. Det er sjelden å møte folk oppe her så jeg går en liten runde rundt hytta så de kan se meg, og jeg ikke skremmer vettet av snekkerne. Snart er vi i prat. De kommer fra Bærum og har lange dager, avslutter ikke dagen før det nesten er mørkt. Materialene ble fraktet opp med helikopter, alt annet er bært opp. De gruer seg til de er ferdige og alt skal ned igjen. Myra ved hytta har fått høstfarger.

To trær av forskjellige sorter har omfavnet hverandre.

Kjenner at jeg klør i hodet, og finner snart en djevel som er nesten umulig å få ut igjen av håret. Og det er enda verre å kverke den. Nytter ikke å klemme den flat mellom to fingre, må gå mer drastisk til verks. Praten er over og jeg går mot hytta igjen. Skikkelig gammel skau å gå gjennom med tunge grantrær med mye «bart og skjegg» på. Framme ved Nordsetra åpener det seg opp og jeg ser sola igjen. Ved setra har det kommet en ny benk, jeg setter meg på den og nyter utsikten og stillheten. Hører bare kvitrende fugler rundt meg.

Nede ved hytta henter jeg inn mer ved, og høgger opptenningsved. Er bra temperatur, men det er godt å fyre litt i ovnen likevel. Ser Dagsrevyen på telefonen, etterpå blir det å høre på radioen. Fullmånen lyser stor og fin ute. Blir det nordlys i kveld? Har tenkt å legge meg snart, men venter litt for å se etter nordlys. Her oppe er det ingen lysforurensing så det hadde vært fint med nordlys. Men det kommer ikke noe, jeg går opp på hemsen og legger meg. Utpå natta må jeg opp en tur, månen er som en lyskaster og jeg trenger ingen lommelykt.

Våkner ved 5-tida, men sovner heldigvis igjen, sola står ikke før litt før sju. Jeg våkner i god tid før det. Ser ut av vinduet, men det ser ut som det er tåke ute. Det er ikke så tåke som jeg først tror, det er jeg som ser gjennom vindu med dugg på. Er visst ikke helt våken enda. Får på meg klær og går ut, sola begynner å komme gjennom tåka. Henter kamera, står på trappa og kan nærmest plukke motiver. Tåka er i bevegelse og motivene skifter hele tida. Lenge siden jeg har sett en så vakker scene med sol og tåke.

Nå er det sikkert fint nede ved Nordsetertjernet også, så jeg går ned dit. På myra er det fullt av «dotter» med edderkoppnett. Tjernet ligger blikkstille, trærne rundt speiler seg i vannet, for en flott morgenstemning. Over meg dundrer et SAS fly i retning Gardermoen. Det ser stort ut, kommer fra USA finner jeg ut på en app.

Tid for frokost før jeg skal på tur. Sjekker på kartet hvor jeg skal gå, har ikke tid til så veldig lang tur. Bestemmer meg for å gå stien mot Kleivstua, men tar etter litt av og opp på stien mot Abbortjern. Klør stadig i nakken og hårbunnen, plukker ut flere hjortelusfluer. Det er veldig bløtt i terrenget og mange steder står det mye vann i sporene etter skogsmaskinene.

Utsikten mot Gyrihaugen og tåka i bygda er fin herfra.

Litt borte på stien står det en trearmet trestamme. Akkurat som om den sier «velkommen til Abbortjern»

Ved tjernet ligger det ei stor hytte, den renoveres. Tjernet ligger stille med vannliljeblader i høstfarger spredt utover. Fortsatt spiselig blåbær rundt meg, og jeg plukker en neve.

Neste mål for turen er Kongens utsikt. Det er skikkelig bløtt i terrenget og på stiene, tråkker i gjørme til langt oppå støvla. Steiner og røtter på stien ut til utsikten er sleipe og glatte, det beste er å ligge litt frampå når jeg går. Ei gammal rot har blekksprutarmer

Ved utsikten er jeg alene, og utsikten er borte. Det vil si, det er utsikt, men bare til tåka. Rart å stå her å se på tåka og høre trafikk og aktivitet under den. Uten å se noe av det. Setter meg i gapahuken og ser utover. Plutselig kommer det en gutt opp ved siden av meg. Vi skvetter begge to. Han er førstemann fra en skoleklasse som skal besøke utsikten – og se på tåka. Vi har en hyggelig prat før resten av klassen kommer, og jeg går mot Kleivstua og hytta. Etter noen brødskiver der er jeg klar for hjemturen. Kommer jeg til å oppleve en like magisk morgen med sol og tåke i høst, lurer jeg på.