Allerede klokka 8.45 var vi 28 deltagere klare for en dagstur med Askeladden Turbusser.

På Fossesholm ble vi tatt i mot av nok en dyktig formidler. Men først ble vi servert rundstykker og kaffe.

Været var strålende med flott høstsol som varmet godt. Det var nesten så vi kviet oss for å gå inn i den 50 meter lange bygningen. I alle rommene er det malt direkte på veggen, og det er selvsagt ikke tillatt å ta på dem. Gården ble i 1763 kjøpt av Jørgen von Cappelen og en storstilt utbygging og modernisering ble gjennomført. Han og kona var barnløse, så de hadde god plass. Hovedbygningen er nå museum og vi fikk se det flotte interiørene fra gårdens storhetstid på 1700-tallet.

Både ansatte og hunder bøyde seg i støvet da sjefene kom ridende.

Flere flotte lysekroner fra Nøstetangen i bygningen.

Soverommet. Tapeten bak ramma er original, den ved siden av er glassfiberstrie etter Riksantikvarens råd.

Noen av stuene i bygningen. Dørene ligger på rad og rekke.

Tapeten har blitt rengjort.

Tårnet på vannposten skal visstnok være likt tårnet på Kongsberg kirke.

Den flotte hagen er under oppussing, og det har de holdt på med i mange år. Men neste år, da skal den være ferdig lovte omviseren. Vår tid var oppbrukt på Fossesholm, nå skulle vi videre til Bergverksmuseet på Kongsberg.

Her ble vi mottatt av nok en omviser. Han innledet med å fortelle at både skimuseet og myntmuseet ligger vegg i vegg, men vi hadde ikke avsatt tid til å besøke dem.

Denne sølvklumpen veier 46 kg og ble funnet i 1938. Verdien i 1939 var 11 000 kroner.

Nødvendig redskap for diverse leger ved skader i bergverket. Dette er fra før tiden med bedøvelse. Og en sølvdekorasjon.

Vårt program fortsatte i Kongsberg kirke, og vi ruslet bort dit. Omviseren her er kirketjener i kirken, og kunne fortelle mye interessant. Kongsberg kirke er en korskirke fra 1761. Det var tyske fagfolk som sto for kirkebygget i de 21 årene byggetiden varte. Kanskje det var årsaken til at kirka ble stort sett pent behandlet av tyskerne under krigen, tenkte vår omviser.

Kirka er oppført i tegl og hadde 2400 sitteplasser. I dag er det begrenset til 1100. Men det er hevdet at 4000 kunne få plass i kirka samtidig i «gamledager».

Vi spurte om det fine glassmaleriet i kirka. Svaret kom med en latter, det er elever fra videregående skole som har malt doruller og montert sammen.

Men det var andre vinduer der også, med de vakre høstfargene som bakgrunn.

Kirka er bygd i tre innvendig, men det ser ut som marmor. Her er bevis på at det tre.

Det er tre flotte lysekroner i kirka. De kan ikke heises eller senkes, så kirketjeneren må klatre opp for å tenne på lysene. Lysekorna veier bare litt over 100 kg. Men den henger høyt.

Vi fikk være med inn i kongelosjen. Dagens konge ønsker ikke å sitte der, men nede foran alteret. Fra kongelosjen ser han ingenting av det som skjer nede.

De som så kongelosjen og kongen best var arbeiderne som satt på øverste balkong.

Det var varmt for arbeiderne der de satt oppe under taket. En hadde jobben med å slå på dem med en kjepp hvis de sovnet. Ikke de beste benkene å sitte å sove på.

Vi fikk komme opp i tårnet. Noen godt slitte trapper opp dit.

Arbeiderne måtte tråkke på pedalene for å få luft til belgen på orgelet. En slitsom jobb i et trangt rom.

Bra utsikt fra tårnet.

En av de ansatte hadde hatt bursdag og det ble overraskelsesselskap på loftet.

Den ene klokka veier 2500 kg, den er ikke bruk nå fordi den er skadet.

Det er mange store og små klokker i tårnet.

En av de store urene i tårnet.

Urverket må trekkes for hånd med sveiv en gang i uka.

Gudstjenestene kunne holde på i opptil tre timer. Da kunne det være greit for klokkeren å hvile i ei seng her mellom slagene.

Kirketjeneren viste meg bilde og fortale at tidlig på 1900-tallet klatret en mann ut på yttersiden av tårnet. Først med stige, og så  helt opp til kula på toppen av tårnet. Han var sikret med tau. Ja da så.

Vi avslutteet turen med et godt måltid hos Søstrene Storaas i Jondalen.