Noe for en hver smak

Etter hvert var vi klar for omvisningen, og startet med de klassiske norske malerne. Før vi fortsatte fikk vi en praktisk informasjon. Foran alle maleriene er det markeringslist på gulvet. Den må du ikke trå innenfor, da kan man risikere at alarmen går. Så vet du det om du skal på besøk.

Første kunstner vi ble presentert for var Johan Christian Dahl (1788 - 1857). Han regnes for å være den første norske billedkunstneren som var på europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.

Blant maleriene guiden fortalte om var bildet Fra Stalheim, og hvor detaljert det er.

Adolph Tidemand (1814-1876) var en norsk maler. Flere av hans verk regnes for å være blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferd i Hardanger» som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også Haugianerne.

,Mens han fortalte ruslet jeg litt rundt og fant et annet maleri med flott bruk av lyset. Et maleri som er vanskelig å avbilde uten å "lure" lysmåleren litt.

Nasjonalmuseet har totalt 91 saler med kunst utstilt, og vi fortsatte vår vandring. Neste stopp var Peter Nicolai Arbos (1831-1892) maleriet Åsgårdsreien, et mytologisk maleri. Vi fikk historien om maleriet og forklaringen til figuren som ligger i ormegården.

Jeg fant også andre malerier jeg likte.

En kikk inn i andre nærliggende saler viste en mer moderne kunst.

Vår runde med guiden ble avsluttet i Munch-salen. Her er det ganske svakt lys for å beskytte maleriene. Og det gjør det litt utfordrende å fotografere her.

Nå var det fritt fram, jeg startet på nytt og tok hele runden med siderom. Spennende og fint med disse statuene.

Et fint rom med flott kunst.

Etter hvert kom jeg inn i avdelingen med samtidskunst, og følte litt at jeg var på Kistefos.

Per Inge Bjørlo fra Hønefoss er også representert med sin kunst, som visstnok skal vise våre tanker i hodet. Det står på et skilt ved kunstverket at det er adgang til en person om gangen. Og det er like greit. For du går opp ei bratt trapp først, det er så smalt at skuldrene subber på hver side. Vel oppe trappa svinger du til venstre, og der er det ei lampe i gulvet. Den lyser sterkt oppover og avgir varme. Jeg rakk ikke å tenke over om det er slik det er i mitt hode, før jeg snudde og kom raskt ut. For første gang følte jeg litt på klaustrofobi. Men kanskje det er hensikten med kunstverket? Jeg prøvde å fotografere inne i kunstverket og på vei  ned trappa, hvor det sto en person som ble avbildet utenfra. Kanskje det også ble kunst?

Tilbake ved inngangen traff jeg på Ventende kvinne med mobiltelefon

Kvelden ble avsluttet med spennende indisk mat på restauranten Benares. Beskjed fra kona neste dag: Det lukter hvitløk av deg