Blog Layout

Høstvakre Norefjell

Per Martin Haakenstad • 24. september 2023

Jeg har ikke vært på Norefjell uten ski på mange år.

Det har blitt store forandringer siden jeg var på Norefjell uten ski sist. Da var det manuel betaling i bommen, så det begynner å bli noen år siden. Nå er det bare å fyke gjennom, skiltet blir fotografert, og så må du betale innen 48 timer for å unngå fakturagebyr.

Gamle Sandumsetra ligger der fortsatt. Ja, til tross for tydelig forfall er den fortsatt stående, men det må vel være på tide å få revet den. I veikrysset lenger opp tar jeg av mot det som var gamle Fjellhvil hotell. Det er borte for lengst, nå er det leiligheter på rekke og rad. Den ene større og dyrere enn den andre, og alle med nærhet til slalåmbakkene og med flott utsikt utover.

Kjører tilbake til veikrysset og tar nå til høyre mot Norefjell Ski & Spa.

Ved hotellet parkerer jeg bilen. Da jeg sjekket yr.no før jeg reiste, viste den at det skulle være 2 grader. Det er 10 gradere ute når jeg parkerer her. Det vanskelig å vite hvordan jeg skal kle meg før jeg reiser, men jeg har god plass i bilen så jeg fyller opp med alternativer. Jeg har tatt på superundertøy allerede, det hadde jeg nok ikke trengt. En tynn genser og ei vindtett jakke i tillegg er nok i dag.

Jeg er på ukjent mark her og følger skiltet som viser stien mot Høgevarde. Vet at det er for langt for meg å gå med alle mine fotostopp. Ganske snart kan jeg ta av meg ytterjakka, det er bratt oppover og pulsen stiger. Langt der fremme ser jeg en foss, det må være målet å komme dit. Fint å se at det er mange barnefamilier som er ute og går i det fine været. Målet for mange er den fine gapahuken lenger fremme langs stien.

Langt der fremme ser jeg dagens mål, fossen.

Ved Leppejuv er det ei fin bru over elva som kommer fra fossen jeg skal til. Her tar jeg til høyre og følger kanten på juvet oppover. Ganske snart merker jeg de samme plagsomme insektene som på Krokskogen og andre steder nå, hjortelusflua. Det klør i hodet og jeg får heldigvis plukket dem ut. Fargene nærmest spruter mot meg i skråningene her. Elg er det også i området, det synes på småfuruene.

Etter ei stund er jeg oppe ved fossen og det fine juvet her. Det samler seg vann ved fossen, nok til å bade i på en varm sommerdag, eller nå hvis du er en tøffing. Fem turkledde mennesker og ei flott bikkje kommer mot fossen. De stiller seg opp og tar bilder. Bikkja sitter så fint der, og jeg benytter sjansen til å ta noen bilder av den før de fortsetter på turen videre. Jeg finner motiver i fleng, og blir igjen en stund.

Jeg snur meg og ser på den flotte utsikten herfra.

Kommer meg omsider videre langs elva. Kikker litt på kartet og ser at jeg vil gå til Storleinåsen 1212 m.o.h. Utsikten er bra nå i den klare lufta og det «kryr» av farger i terrenget.

Når jeg går opp mot Storleinåsen hører jeg noen for meg ukjente lyder mot Augunshaugen. Jeg lytter og ser så godt jeg kan, og plutselig ser jeg to store dyr som rører seg. Det er reinsdyr. Bytter kjapt til telelinsa og jammen får jeg bilde av dem.

Mange fine motiver og fin utsikt opp til toppen.

Folk og steiner er spredt utover i terrenget.

Blåne på blåne.

Varde på varde.

Oppe på toppen treffer jeg på en kar som skal gå rundt Augunshaugen og tilbake til hotellet hvor han har bilen. Han har leilighet litt lenger ned, og sier at det står mange leilgheter og hytter tomme om sommeren. Det er jo dumt at de ikke brukes når det er så fint her om sommeren også. Utsikten er vid og fantastisk. Sjelden jeg har bilder av meg selv på tur, men her får jeg god hjelp.

Det er på tide å begynne på returen. På de fire kilometerne opp hit har jeg brukt cirka 2,5 time. Har jo blitt mange stopp underveis, og mye blåbærplukking. På vei ned må jeg bortom elva, fossen og juvet igjen. Sola kommer fra en annen vinkel nå enn da jeg gikk opp, og det gjør at farger og lysforhold også endrer seg. Og da blir det nye bilder, kanskje av nesten samme motiv.

Samme varde med forskjellig bakgrunn.

Da jeg kommer til et bestemt sted kommer hjortelusflua igjen. Det er ikke vanskelig å se den i lufta, såm det blir enklere å vifte den vekk også. Sola varmer godt, det er ganske vindstille, og jeg kjenner superundertøyet varmer bra. Stiene er godt brukte med mye stein i så det er litt vondt å gå. Jeg går heller utenfor stiene, der er det bløtere og mer behagelig.

Det er mange fine steiner på fjellet.

Det er også mange fine, gamle rester etter trær blant høstfargene.

Og det er mer blåne på blåne.

Mange barnefamilier er på tur i det fine høstfjellet.

Nede på den grusete veien får jeg opp tempo, bak meg ser jeg mørke skyer som kommer mot meg.

Ved bilen får jeg av støvlene og noe klær. Inne på hotellet får jeg endelig av meg det varme undertøyet også. Og da jeg kommer ut plaskregner det.

På vei hjem, ser jeg i speilen at det blir en mørkere og mørkere himmel bak meg. Snart kommer det også regn ut av skyene, ser at det er helt grått av regnværet. Jeg fikk avsluttet turen til Norefjell i rett tid. Men det blir nok flere turer hit.

Av Per Martin Haakenstad 1. februar 2025
Vintersolnedganger er vakre
Av Per Martin Haakenstad 23. januar 2025
Sol og tåke
Av Per Martin Haakenstad 12. januar 2025
Jeg skulle egentlig vært på skitur når det er så fint vær, men en «tennisalbue» hindrer meg fra det. Derfor blir det en kjøretur med bil.
Av Per Martin Haakenstad 3. januar 2025
Røsholmstranda
Av Per Martin Haakenstad 29. desember 2024
Det har nylig vært hogst på et stort felt ved Hverven
Av Per Martin Haakenstad 29. desember 2024
Fin soloppgang, men glatt
Av Per Martin Haakenstad 27. desember 2024
Solnedgang
Av Per Martin Haakenstad 13. desember 2024
På toppen av verden
Av Per Martin Haakenstad 13. desember 2024
Tåka har ligget som et lokk over oss i lavlandet i lengre tid. Jeg ser av og til at det må være sol et sted der oppe. Forleden dag ville jeg ta en titt over tåka.
Av Per Martin Haakenstad 17. november 2024
Har ikke vært på Holleia siden i sommer.
Flere innlegg
Share by: